– Er det noen som skal til Brønnøysund? Flyvertinnen på det lille Widerøeflyet roper ut.
– Det er så lavt skydekke akkurat nå at vi ikke er sikre på at vi kan lande.
Jeg er på tur fra Bodø til Brønnøysund på dagstur, og akkurat nå står vi på bakken i Sandnessjøen hvor flyet har mellomlandet. Vi er et par stykker som rekker opp hendene, og flyvertinnen forsikrer oss om at pilotene skal gjøre sitt beste for å få oss på bakken i Brønnøysund, som bare ligger en kort 10 minutters lang flytur lenger sør.
Vel oppe i luften blir flyturen mye lengre enn normalt. Vi sirkler rundt i 30 minutter i det lille flyet før vi endelig kan lande. Rundt oss stikker fjellene på fastlandet og Vega opp av den tykke tåken. Lettet stiger jeg av flyet, og møtes av en vegg med hvitt.
Dagens mål er Torghatten, fjellet med den spesielle formen og et hull tvers i gjennom seg. Sagnet om Helgelandsfjellene forteller at Torghatten fikk hullet sitt da Hestmannen i hjertesorg skøyt en pil etter Lekamøya (som finnes på den fantastiske øya Leka) når hun rømte vekk fra han. Kongen i Sømnafjellet så dette, og for å hjelpe Lekamøya kastet han hatten sin midt mellom dem. Pilen traff hatten og laget hullet, og når solen stod opp ble de alle forvandlet til stein og kan sees langs kysten den dag i dag.
Mens jeg går de ca 30 minutter inn til sentrum av Brønnøysund, lurer jeg litt på om turen min til Torghatten vil være bortkastet i dette tåkeværet. Jeg ser jo bare noen meter foran meg, og konkluderer med at sjansen for at jeg i det hele tatt får sett fjellet er ganske liten. Jeg vandrer likevel videre, stopper innom turistinformasjonen hvor jeg har bestilt meg en sykkel for dagen, og ser at den allerede står klar for meg.
På vei ut av den fargerike kystbyen stopper jeg på Lokalmatbutikken og handler bringebærbrus, pai med salat og tre sjokoladebiter. Alt av mat og drikke som selges her er kortreist fra lokale produsenter, og jeg kjenner at jeg allerede gleder meg til lunsj.
Torghatten ligger på øya Torget, som henger fast i Brønnøysund med Brønnøysundsbrua. Jeg har null sjans til å sykle hele veien opp, og triller heller sykkelen den siste biten til topps til fots. Tåken omhyller meg fortsatt, og byen er usynlig herfra, selv om den bare skal være noen minutter lenger bort. Torghatten ser jeg heller ikke, men jeg tenker at når jeg først er her, kan jeg ikke unngå å ta turen dit uansett.
Det gjør jeg rett i. Underveis begynner tåken å bryte opp rundt meg. Landskapet blir grønt, og den blå himmelen over meg kommer endelig fram. Nå ser jeg plutselig helt til fastlandet, og selve Torghatten ligger foran meg nærmest flytende oppå de siste tåkeskyene.
Vel framme parkerer jeg sykkelen på parkeringsplasssen som viser seg å være nesten full. Det er altså flere som tok sjansen på at været skulle bedre seg i dag. Stien opp til hullet i Torghatten er enkel å gå og godt tilrettelagt. Jeg bruker omtrent 15-20 minutter opp, og rundt meg hører jeg språk fra hele verden.
Hullet viser seg å være helt enormt, og skal ha blitt skapt under istiden. Det skal være 160 m langt, 35 meter høyt og 20 meter bredt. Innsiden er dessuten enkelte steder tilrettelagt med trapp, slik at man kan gå gjennom fra den ene siden til den andre, og se på utsikten sørover ut over havet og alle de små skjærene og øyene. Enkelte går ut av hullet fra denne siden, men jeg velger å gå tilbake samme vei som jeg kom.
Nedenfor står sykkelen og venter på meg, og jeg tar den fatt og begynner sykleturen rundt Torghatten. Jeg passerer en campingplass, flotte strender og et par i kajakk. Vegetasjonen rundt meg er grønn og frodig, og stien skinner helt hvit i sola.
Midtveis stopper jeg og setter meg på berget ved havet og spiser den deilige lunsjen min. Jeg ser oppover mot hullet mens jeg slurper i meg litt bringebærbrus. Herfra ser man rett gjennom hullet og ut til den blå himmelen på andre siden. Like nedenfor ligger gården Ytterhatten, hvor det sikkert har vært bosetning i mange hundre år før bygningene som står der nå ble reist.
De som bor der nå husker sikkert tragedien som skjedde her i 1988. En dag med tykk tåke, sikkert akkurat slik det var i dag morges, skjedde det utenkelige. Et Widerøe-fly fløy rett inn i Torghatten før det skulle lande i Brønnøysund. Hele 36 stykker mistet livet, i en av de verste flyulykkene i norsk historie.
Jeg grøsser når jeg tenker på den forferdelige hendelsen. Når jeg skuer inn mot fastlandet, ser jeg at tåken er helt borte nå. Heldigvis. Jeg setter meg på sykkelen og sykler videre.
Jeg passerer flere gårder, jorder fulle av sauer, og markblomster langs veikanten. Til slutt ender jeg opp på brua over til Brønnøysund igjen – denne gang med flott utsikt inn mot skjærgården, byen, og fjellene bak. Jeg leverer sykkelen min tilbake til turistkontoret, går bort til havna som bader i sollys, og tilbringer litt tid ved båtene der før turen går tilbake til flyplassen og Bodø igjen. Mens jeg sitter på flyet nordover og ser ut over havet, må jeg bare smile for meg selv. Jammen er jeg glad for at jeg ikke lot tåken stoppe meg fra å dra til Torghatten i morges. Noen ganger må man jo ha litt flaks!
Praktisk informasjon om turen til Torghatten
Fra Brønnøysund kjører man over brua, og følger fylkesvei 54 nedover øya Torget til Torghatten. Den ligger ca. 12 km fra Brønnøysund. Brønnøysund ligger langs kystriksveien, har hurtigruteanløp og egen flyplass.
Sykkel kan man leie fra turistinformasjonen. Det koster 245 kroner. Hjelm og sykkelvesker er inkludert og du kan forhåndsbestille sykkelen på denne siden.
Har du tatt turen til Torghatten selv, eller drømmer du om en reise langs den vakre Helgelandskysten?
The post På sykkeltur til Torghatten appeared first on Renates Reiser.