Vi seiler gjennom Geirangerfjorden. De syv søstre åpenbarer seg rundt svingen, mens fossefallet frieren renner ned av fjellet på motsatt side. Turistene vet nesten ikke hvor de skal rette kameraet. Langt der oppe i fjellsiden skimter jeg så vidt gården jeg skal til, Skageflå. Et lite stykke Norge på en fjellhylle 250 meter over Geirangerfjorden.
De fleste turistene ser forvirret på hverandre når båten kjører inn mot land. Det er ingen kai å se, og det virker som båten har fart rett mot skogen. Et par av turistene lurer på om kapteinen har glemt noe. Jeg smiler til dem i det jeg går fram på båten og hopper av. Båtpersonalet vinker til meg og roper god tur i det båten drar avsted. Nå er jeg plutselig alene.
Turen opp til Skageflå er bratt. Svært bratt. Akkurat i dag er stien dessuten svært våt og gjørmete etter det store regnskyllet i går. Det er glatt, men jeg kommer meg oppover. Vann drypper ned i nakken fra steinene over meg, og lenger opp kommer jeg til en ståltråd som fungerer som gjerde. Her dukker også utsikten over fjorden opp. Dette er ikke ruten for de med høydeskrekk. Etter en knapp halvtime er jeg plutselig oppe.
Gården Skageflå har vært i bruk siden middelalderen. På grunn av den vanskelige veien opp fra sjøen (tidligere fantes det ingen tilrettelagt sti som nå, de måtte bare krabbe opp glatte steinpartier og brukte tømmerstøkker til hjelp hvor det var aller brattest), har gården ligget øde i korte perioder. Men plasseringen av gården hadde også sine lyspunkter. Det sies at når lensmannen var på vei opp til gården for å kreve skatt, fjernet bare bonden tømmerstokkene som lå langs ruten opp slik at lensmannen ikke kom seg noen steder. Så måtte han bare snu, tomhendt.
Plasseringen til gården er nydelig, men jaggu meg ganske dramatisk også. Utsikten ut over Geirangerfjorden er formidabel, men går man for nært kanten på fjellhyllen, ser man uten hindring rett ned i fjorden. Dette bød også på diverse utfordringer før bøndene på gården. Barna måtte, i likhet med enkelte av dyrene, bindes fast når de var ute slik at de ikke ved et uhell ramlet utfor skrenten.
Gården, som ble regnet som en av de rikeste i hele Geiranger, ble fraflyttet i 1918. Etter den tid har gården forsatt blitt vedlikeholdt, men den har stått øde. Den dukket derimot opp i media i 1993, når det norske kongeparet bestemte seg for å feire sølvbryllupet sitt der oppe. De kongelige gjestene som ikke gikk opp selv, ble fraktet opp med helikopter, og totalt var det 30 gjester fra kongehusene i hele Europa på plass. I 2005 havnet dessuten den lille, men spektakulære gården Skageflå på UNESCOs verdensarvliste.
Etter vel én time på området, stopper jeg innom utedoen (også den med en helt fantastisk utsikt), før jeg tar beina fatt og begynner ferden videre opp mot Homlongssetra. Etter en liten stund kommer jeg til et utsatt parti langs stien, hvor jeg snur meg og ser sikten bakover mot Skageflå åpenbare seg. Jeg setter meg på en stein og prøver å fotografere synet med hjernen så godt jeg bare kan. Plutselig dukker hurtigruten opp, og seiler stolt forbi gården og fossefallet de syv søstre.
Stien til Homlongssetra på 500 meter over havet er fryktelig glatt og sleip. Stien ligger for det meste i skygge, slik at solen ikke får tørket opp etter det kraftige regnværet som hadde vært dagen før. Jeg møtter flere og flere på stien etter hvert, selv om jeg gikk alene av båten ved Skageflå og på vei til setra jeg befinner meg på nå. Det virker som de fleste tar turen ved å gå til og fra Geiranger, stopper ved utsiktspunktet og snur uten å nå selve setra. Selv om man sparer noen kroner på den måten (ved å slippe å ta båten), synes jeg det ville vært synd å gått glipp av muligheten til å vandre rundt på tunet til Skageflå, kjenne lukten av de gamle trebygningene og føle på stedets historie.
Resten av veien tilbake til Geiranger går på gjørmete stier nedover mot fjorden og bebyggelsen igjen. Jeg møter til stadighet flere mennesker gående motsatt vei, og fryder meg når utsikten mot Geiranger plutselig åpenbarer seg. Dette er virkelig en utrolig vakker del av Norge, og det er ikke vanskelig å skjønne at stedet har blitt så populært med turistene som det har.
Praktisk informasjon om turen til Geiranger og Skageflå
Båten tok ca. 1 time og kostet 225 kr. Man blir sluppet av på tilbaketuren av runden i fjorden, slik at man får være med på sightseeing langs fjorden først. Rutetidene finner man på denne siden.
Fra Skageflåhola der båten slapp meg av og opp til Skageflå tok det rundt en halvtime, og derfra tilbake til Geiranger tok det rundt 3-4 timer inkludert et lunsjstopp, og tusenvis av fotostopp. Ca. 6,5 km fra Skageflåhola til Geiranger.
Glem ikke å kjøp med deg litt sjokolade fra Geiranger Sjokolade som snacks på turen!
The post På tur fra Skageflå til Geiranger appeared first on Renates Reiser.